Savn...

I gr leverte jeg 2 blide gutter hos mormor og bestefar. De var klare for overnattingsbesk der denne helgen. Noe de gjr ganske ofte bde der og hos besta og bestefar. Ungene mine har verdens flotteste besteforeldre som stiller villig opp for barnebarna sine. Som alltid trr til hjelper om de kan og som spr om f lne dem om de synes det er for lenge siden sist. Vi er velsignet som foreldre som har den hjelpen og barna vre er velsignet som har s mange flotte voksne rundt dem som er glad i dem og nsker det beste for dem. S siden jeg vet at barna mine er i de beste hender burde jeg vre trygg og ikke ofre det s mye tanke. Likevel nr jeg legger hode p puta om kvelden s kommer savne etter guttene mine. Selv om det er bare f timer siden jeg sa hadet til dem ser savnet s stort at trene ikke er langt unna. En merkelig og stor omveltning som skjedde etter at jeg ble syk. Fr jeg ble syk synes jeg ikke det var vanskelig i det hele tatt levere fra meg barna noen dager hos besteforeldrene. Jeg visste de hadde det bra s da slappa jeg av og koste meg med alenetiden. Det var selvflgelig alltid godt f dem hjem igjen ,men jeg savnet dem ikke i noe voldsom grad nr det bare var snakk om 2-3 dager. Men etter at jeg plutselig ble sendt til Radiumhospitalet (nesten p dagen) mtte vre borte fra dem ufrivillig i 2 ukersamtidig som jeg var uviss om hvor alvorlig lymfekreftdiagnosen var savner jeg dem omtrent fra jeg setter meg i bilen forlater dem hos barnevakten. Guttene mine er det mest dyrebare jeg har her p jorda og tanken p ikke vre der hvis noe skulle skje er uholdbar. Selvflgelig gr jeg ikke rundt innbiller meg at ting skal skje, men jeg har nok litt lettere for bli redd n enn fr jeg ble syk. Jeg har vel forsttt at livet er mer skjrt enn man tror og at vi ikke har full kontroll over alt som skjer. Derfor er jeg takknemlig for at jeg alltid kan legge alle bekymringer og tanker framfor min himmelske Far. Godt finne trygghet p Hans fang. S vet jeg at i morgen kommer guttene mine hjem. Glade og fornyde med masse fortelle om fra helga deres hos mormor og bestefar.

"Kom til meg, alle dere som strever og brer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.Ta mitt k p dere og lr av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt k er godt og min byrde lett."
Matteus 28:11

2 kommentarer

Silje og baby Robin

26.mai.2011 kl.14:40

S grusomt og ha ftt den diagnosen :( trodde selv jeg hadde det men heldigvis ikke!

Du har en fin blogg, jeg lagrer den s jeg kan titte inniom igjen :)

Anne Britt

26.mai.2011 kl.16:11

S godt hre at du ikke hadde det :) N er jeg jo blitt frisk :)S jeg er veldig heldig :) Velkommen innom igjen :)

Skriv en ny kommentar

RemissAnn

RemissAnn

29, Vennesla

Jeg er 29, gift og har 2 flotte gutter p 2 og 4r. I september 2009 fikk jeg diagnosen lymfekreft.Her skriver jeg om tanker og opplevelser rundt det. Stikk gjerne innom www.kakeanne.blogg.no og les om min hobby - kakebaking :)

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits